17. mai-forberedelser

Dette var dagen da ingenting kunne gå galt. Nye bunader til ungene var kjøpt inn, min bunad var lagt ut hos bunaddama og alt så ut til å gå på skinner. Det var helt til jeg kom på at alt dette måtte jo strykes, bunadsølvet så ikke ut som sølv lengre og hvor i helsikke hadde bunadskoa tatt veien?
Heldigvis kom mamma og reddet situasjonen. Hun strøk skjorter, bunader og presset dressen til Sig, som lå lengst inn i skapet, krøllete og med rødvinsflekker fra forrige julebord. Hun hadde også med sølvpuss i flere utgaver slik at sølv nå er sølv igjen. Helt til slutt hastet jeg ned på Storsenteret ti minutter før stengetid og kjøpte meg nye bunadsko. Aner ikke hvordan de kan ha forsvunnet i løse lufta, men borte er de ihvertfall og splitter nye bunadsko, som jeg helt sikkert får gnagsår av, står skinnende nye i gangen.
Hipp hurra for 17. mai