Våren lar virkelig vente på seg i år. Når jeg tenker meg om, lot den nok vente på seg ganske lenge i fjor også, men man glemmer jo så lett. Føler at vinteren har vart lenge nok og jeg titter forventningsfull ut av vinduet hver morgen og må gang på gang innse at det har kommet litt snø i løpet av natten og at jeg må skrape vinduene på bilen, og hver morgen tenker også: hvorfor satt jeg ikke bilen inn i garasjen i går kveld? Og, jeg vet svaret, fordi da må jeg gå 10 meter lenger... Latskapen lenge leve og jeg må fortsette å skrape is.
Ettersom min mor koser seg på stranda i Tyrkia om dagen, låner jeg hennes bil. Jeg hadde akkurat kjørt den i 2min, Pang!!!, og noen kjørte på meg. Heldigvis gikk alt bra og det var bare bilen som fikk seg noen bulker og riper.
Jeg venter og venter på mildere dager og har i den anledning startet påsken litt tidlig i år.
Fredag etter jobb var jeg hos en kollega og hentet et helt lass med leker som hennes barn hadde vokst ifra. Kjempefint å få så mye. Lerke falt pladask for det nye kjøkkenet sitt.
