Norsk Tipping

...ringte aldri, dessverre. Turen gikk da til hytta i Engerdal. Nina og jeg kastet ungene og bagasje i bilen rett etter jobb torsdag og var på plass på hytta sent torsdag kveld. Veien fra hovedveien og opp til hytta krever et visst mot og kjettinger på bilen. Vi mannet oss opp, brukte bare ti minutter på å sette kjetting på to bilder, tok fart og kjørte i 10min rett opp fjellsidene (føltes ihvertfall sånn ut...).

Chris og Lerke inspiserer den fantastiske "kjettingjobben" som mødrene har gjort.

 Da vi ankom hytta sent torsdag kveld var det ikke måkt noen steder så fredag morgen satt vi igang. Mens jeg og ungene måkte ved veien traff vi på en mann som syntes synd på oss. Han ringte etter en ung gutt med traktor som kom og måkte hele innskjørselen for oss. Jammen godt vi bare var husmødre på tur, ellers hadde vi nok ikke fått så god service;-)

 Inne på hytta koste vi oss. Gutta spilte kort, ludo og stigespill. De kjedet seg aldri, til tross for at det ikke er tv der.

 Hemsen ble gjort om til lekerom, der det var fult kaos og putekrig.

Alle de søte barna.

Lerke var kongen i putekrigen og kommer til å banke opp alle kompisene til storebror.

 Da mine svigeforeldre skulle bygge denne hytten var det store diskusjoner om hvorvidt det skulle være en badstu i denne hytten, eller ikke. Jeg var en stor tilhenger av denne badstuen og drev en liten valgkamp mot svigefar som ikke helt forsto vitsen. Badstuen ble bygd til slutt og nå følte vi at vi virkelig måtte bruke den. Julius hoppet i snøen seks(!) ganger, Raul fire ganger og vi to voksne hoppet en gang og da bar det rett inn i badstuen igjen.

Den tøffeste snøbaderen

 Vi fikk også tid til skigåing og aking.

Her måtte mora bare ta et bilde før hun kunne hjelpe dattera som hadde landet i snøen med ansiktet ned. Alt for et bra bilde...

Vi har hatt en deilig og avslappende tur og ingen ville reise hjem igjen, men vi får trøste oss med at det snart er vinterferie og da kommer vi igjen.